NVU-konferansen 2008


Trondheim tirsdag 11. og onsdag 12.mars.

 

Hvem dro?

Bent Kure og Inger Carin Grøndal fra DML-gruppen.

 

Andre påmeldte

Stort sett folk fra UH-sektoren i Norge.

 

Hvorfor dro vi?

Lære mer om deling av digitale læringsressurser og bruk av Web 2.0-verktøy i undervisningen. Nettverksbygging med andre i sektoren som er opptatt av de samme problemstillingene som det vi er.

 

 

1. Bruk av web 2.0. for kunnskapsledelse og innovative prosesser

Direktør Kirsti Kierulf, Accenture Innovative Lab

 

Lærdommer:

 

Innovasjon som hele prosessen, ikke bare den kreative ideen. Når flere har den samme ideen er det større sjanse for at det er noe som kan slå an. Web 2.0 som en av 8 teknologivisjoner i Accenture. Web 2.0= Veldig, veldig mange mennesker som skal samarbeide samtidig. Teknologi i bakgrunn blir viktig, og søk blir viktig for å drive utviklingen.

 

Har tro på Second life-aktige systemer, som Playstation 3-mulighetene.

 

Drivere av utviklingen

Tror ungdommen driver utviklingen ved å ville realisere seg selv.

Sosiale nettverk er drivere (mail kommer til å dø)

(forteller om eksperiment på uka ifjor, find my friends, sosiale nettverk i kombinasjon med trådløst nettverk - brikker og ultralyd til sporing av mennesker istedenfor RFID hilsen Datatilsynet)

Global bevissthet

Girl-power

Hvem vil jobbe med denne teknologien?

Menneskelig kapital blir et viktig konkurransefortrinn.

 

Hva skal vi gjøre med organisasjonsmodellene våre under kunnskapsledelse? Hva skal man gjøre med mellomlederlaget?

 

Digital natives - igjen

Unge mennesker er født teknologer, bygger det på at unge ansatte trenger mindre tid på opplæring.

 

Portalteknologi

Bruker portalteknologi for å ha MyAccenture, hvor man også har MyLearning. Ulike faner for ulike deler av deg selv. Feks en profesjonell hvor du viser kompetanse, og en mer privatfane hvor du er lenka opp til folk som er nærmere deg sjøl. I tillegg en MyLearning som også er en slags fane hvor du har dine utdanningsplaner, og hvor du får en oversikt over kurs du må og kan ta. Her har man også sentra hvor du kan jobbe med kurs offline, når du er online igjen blir dine resultater lastet opp.

I Accenture gjør man basistrening online, mens man utveksler erfaring i klasserommet. Som lærer får man da en oversikt over studentenes resultater på nettet før undervisningen.

Har også myPerformance som er karriereplanen til de ansatte, sammen med resultater fra prosjekter. I Accenture har du både en sjef og en faglig mentor. Faglig mentor har ingenting med din posisjonering innad i Accenture å gjøre, og den ansatte har dermed større frihet og mulighet for hva man kan snakke med mentor om.

 

UH-sektoren

Studenter er kilde til innovasjon.

Studenter bygger sin egen verdi, for eksempel er det mange som har underskog på cv'en (det syns jeg er veldig merkelig)

Kierulf har tro på at man skal fasilitere studentenes kunnskap istedenfor å formidle kunnskap, og at man bør sende studenter ut i verden. De legger vekt på at man har jobba eller studert i utlandet når de ansetter nye medarbeidere, har man bare vært på jorda-rundt-reise så er ikke det like vektlagt.

 

Akademia bør samarbeide i større grad med næringslivet! Kierulf syns det er enklest å samarbeide med feks BI, det er vanskeligere å få til samarbeid med offentlige institusjoner, fordi det er liten interesse for å samarbeide fra universitetssiden. Hun mener at flere studenter feks bør ta en mastergrad i samarbeid med Accenture.

 

 

2. Situert læring i nettverkssamfunnet

Rune J. Krumsvik, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

 

Program:

1. Den digitale revolusjonen

2. Situert læring

3. R97/94-eleven vs K06-eleven

4. Hva er digitale kompetanse?

5. En ny digital didaktikk?

 

 

 

1. Den digitale revolusjonen - 10 år gammel

Klarer ikke å utnytte potensialet ved uformelle læringsarenaer

 

2. Situert læring - boka fra 91 som vi alle kjenner

 

3. Elevene før og nå

Formelle og uformelle læringsarenaer smelter sammen

De nye elevene er online 24 timer i døgnet og de fleste er digitale natives.... (han sa ikke akkurat det, men mellom linjene)

Hvordan utnytte det digitale potensialet i skolen idag? Elever lager Youtube-videoer på no time, og vi bør utnytte det.

 

Bør vi utvikle ny digitale epistemologi?

 

 

4. Må begynne med digital kompetanse for lærerne! (starter ikke i svarte løypa på ski)

Lærerne må få basiskompetanse før de kan hive seg uti alt mulig. Må begynne der det er tryggest, med tavleundervisning (bærbar pc og prosjektor) og så læringsplattformer på nett. Senere kan man hive seg uti blogg, wiki, chat o.l. (mishra & Koehler, 2006 - Technological, pedagogical content knowledge - digitale kompetansemodell). Samme som DML driver med, kombinere pedagogikk og it.

 

Man må kunne vurdere iktbruk pedagogisk-didaktisk og hva det har å si for læringsstrategier og dannelse hos elevene for som lærer å være digital kompetent. Tror skoen trykker mest på manglende bevissthet rundt når man kan bruke ikt og hva man kan bruke det til. Pedagogisk-didaktisk ikt-skjønn, i tillegg skal lærerne være rollemodeller for bruken av ikt. Neste trinn er læringsstrategier. Må kunne veilede elevene når de selv bruker digitale læringsmidler, vi må lære elevene hvordan de skal bruke ressursene på en fornuftig måte for å kunne lære. IKT som komplementær til læreboka (feks for visualisering).

 

 

5. Didaktikk

Må supplere med spørsmål om hvem, hvor og når når det gjelder det digitale klasserom.

LMS vever formelle og uformelle læringsarenaer sammen (optimist...). Uformell læringsarena er her forstått som digitalt klasserom.

Krumsvik har utviklet en modell for den usikre læreren. I midten ligger utfordringene: teknologisk (fungerer nettet), sosiokulturell (vi skjønner ikke helt de unge), pedagogisk (hvordan få ro) og didaktiske utfordringer - hva gjør vi når vi skal bruke dette faglig?

 

Eksempel fra Naturfagsenteret i Oslo - de er forutseende nok til å skjønne at de må lage en ressursdatabase for lærerne.

Alle trenger ikke søke opp ressurser på nettet selv, mye bedre å legge til rette for lærerne, å sile søkeresultatene for dem.

 

Det som skiller det fysiske og det digitale klasserommet er arbeidsmåter. Det gjør at vurdering blir viktig, elevene kan bruke sine multimodale ferdigheter som inngangsport.

 

Oppsummering

1. En digitalt kompetent lærer er nøkkelen

2. Situert læring er en spennende linse

3. Tydelig læringstrykk, blended teaching

4. Nødvendig med digital didaktikk

5. Nye vurderingsformer

 

 

3. Deling av digitale læringsressurser som innovasjonsprosess

Marit Synnevåg, mcs:consult, SANU-rapporten

 

 

Case for erfaringsdeling.

Take home: Utvikling og deling som to sider av samme sak.

En oversikt har vært etterlyst over hva som finnes av digitale læringsressurser. Begrenset kunnskapsgrunnlag.

 

Presenterte innovasjonssirkelen, påstand for arbeid med de 5 casene: Utvikling og deling av digitale læringsressurser i UH-sektoren kan med fordel forstås og håndteres som en innovasjonsprosess. Noen av utviklerne ser det som en innovasjonsprosess, mens andre er mer opptatte av å få ut det de lager.

 

Et velfungerende marked for deling av betalbare og frie digitale læringsressurser skulle være på plass til 2008, men det har ikke skjedd.

 

Internasjonalt er det bevegelse for å dele fritt (OECD-rapport, CERI 2007), og at dette er positivt for å akselere innovasjonsprosesser. Prestisjefylte universiteter følger opp dette. Veldig ofte legges ressurser ut gratis, mens undervisningsopplegg rundt disse ressursene prises.

 

Bred definisjon av digitale læringsressurser (min kommentar: Relatert til en undervisningskontekst så kan vel kanskje nesten hva som helst være en læringsressurs??).

 

Ulike delingsformer. 5 former for deling (detaljer om dette i rapporten som kommer). Den 5.formen er metadeling, deling om erfaringer av hele innovasjonsprosessen (min kommentar: feks deling om spørsmål og løsninger rundt opphavsrettslige problemstillinger).

 

Mer positivt å kalle folk for gründere enn for ildsjeler. Gründere som ikke vil bli rike, men de vil bli kreditert og de trenger penger for å kunne videreutvikle ressursene sine.

 

5 case:

Nettspansk ved UiB

100% nettbasert undervisningstilbud. Alle har tilgang til ressursene, undervisningen koster penger fordi man konkurrerer i et marked. Og man er avhengig av penger for vedlikehold og videreutvikling av ressursene. Man vil derfor gjerne dele, men trenger penger inn. Har klar institusjonell backing og ledelse i ryggen. De får ikke penger, men handlingsrom, personressurser og internaksept. Mer pedagogisk enn faglig drivkraft som ligger i bunnen. Vil utvikle digitale læringsressurser for å få til en bedre undervisning. Ingen nasjonal arena for deling innen spansk.

 

Elektronisk spansk ved UiO

Disse kjenner vi:-)

Inngår i det ordinære spansktilbudet ved UiO.

Ressursene er tilgjengelige for alle, men undervisning og veiledning er for studenter på faget.

Kollisjon mellom innovatørenes behov for skreddersøm og institusjonenes behov for fellesadministrative systemer.

 

Fysio-nett, Høgskolen i Tromsø

Gjenbruker et cms fra kunsthistorie ved UiB, enkeltprofessor som gjerne ville dele et helt system og en hel ide. Deltidsbasert fysioterapiutdanning, 4-årig bachelor. Både teknologiske og juridiske problemstillinger er ikke noe man tenker på ved starten, men heller noe som dukker opp underveis.

 

 

 

PIDstop, NTNU og Cyberlab

Kommersialisert, lage en bedrift tidlig i prosessen. En måte å tanke kunnskap på. Samling med digitale læringsressurser, hvor de bruker dataspill og simuleringer, oversatt til å kunne bruke i ulike realfag. Pedagogisk grunnsyn som styrer utvikling og deling. Bruke teknologi som de unge forstår for å rekruttere flere til realfag. PIDstop er nettstedet, Cyberlab er bedriften.

 

Web 2.0-prosjektet, Høgskolen i Østfold

Får trening i å bruke ulike web 2.0-teknologier.

 

 

Tilbake til innovasjonsmodellen

Mange av elementene fra november finner man igjen i casene. Mange faser i innovasjonsprosessen, men det er bare et par av fasene man til vanlig har fokus på, det vil si utvikling. Mye vanskeligere å få penger til konsolidering, testing og videreutvikling. Hva slags support trenger man i de ulike fasene i prosessen.

 

Anbefalinger til sentrale utdanningsmyndigheter

 

Anbefalinger til UH-sektoren

 

 

 

4. Norgesuniversitetet - Satsinger

Gjerdrem

Presenterte det vi allerede vet om hva Norgesuniversitetet tenker om framtiden, blant annet fyrtårn, gi penger til større og færre prosjekter, samarbeid osv. 

 

 

5. Læring i Second Life

Bjørn Jæger - Høgskolen i Molde og Alastair Creelman - Högskolan i Kalmar

 

Samarbeid mellom Molde, Kalmar og University of Central Missouri - Kamimo-prosjektet

Fant hverandre gjennom EUprosjekt og har også fått penger fra Norgesuniversitetet

 

Mer enn 200 universiteter i verden som er i Second Life, stort sett Nord-Amerika.

 

Hvorfor?

 

Kamimo Island, Virtual Montmartre. Hvordan fungerer SL i samarbeid med LMS, Skype, Marratech?

 

 

6. Læring i det digitale nettsamfunnet

Arne Krokan, NTNU

Vi har lest for mange bøker og er vokst opp i det industrialiserte samfunn, og fungerer derfor annerledes enn ungdommen - homo zappiens.

Nettsider han viste frem:

Brainfuse - forelesninger på nett

(her må jeg også få nevne WiziQ som er omtrent det samme)

Her kan du finne undervisningsmateriell, forelesninger, eller signe opp som lærer og legge ut dine egne forelesninger

 

LiveMocha - lær språk live på nett. Si hvilke språk du kan lære bort og hvilke du vil lære og team opp med en annen person. Lær hverandre språkene på nett! Kanskje jeg skal prøve å lære meg spansk...

 

 

7. CMS og deling

Geir Maribu, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Læringsobjekter og CMSere som containere.

Bruker Equella som CMS, for å lære mer om CMS og hvordan det fungerer. Har foreløpig ikke tatt noen beslutning om hvilket CMS de skal anskaffe. CMS er mer enn bare lagring av læringsobjekter. Feks enklere å kreditere forfattere og bidragsytere, fordi disse er knyttet til læringsressursene. Man har også arbeidsflyt  for ressursene - om det er utkast, utdatert eller brukandes. CMS'ene har verktøy for å samle læringsressurser i en læringspakke, men hovedfunksjonen er lagring, deling, gjenfinning og gjenbruk.

 

Demonstrasjon av Equella (The learning edge)

Men da har de et CMS for HiST- hvordan kan man dele fra dette CMS'et til andre institusjoner???

Viser eksempel fra et australsk universitet som bruker Equella hvor man utenifra kan søke opp gratis ressurser. Man kan allikevel finne ting. Mener dette australske eksempelet er et av de beste og mest gjennomførte CMS'ene. CMS'et er på nasjonalt nivå i Australia. Fins også læringsressurser for hvordan man skal lage læringsressurser, masse how-tos. Kanskje vi kan ta en titt på det. Australian Flexible Learning.

Hva med kontekst for læringsobjektene? Prøver å lage de så kontekstuavhengige som mulig. Er det egentlig en god ide?

Demonstrasjon av hvordan man legger inn ressurser i Equella. Har valget mellom filer, ims-pakker eller å skrive inn tekst.

 

Har tro på at hver høgskole eller universitet har hvert sitt CMS, og at Uninett tar ansvaret for et overgripende CMS som kobler informasjonen fra de institusjonsspesifikke. Og Feide for autentisering.

 

Har integrert Equella med Moodle, det fungerer for testbruker. Foreløpig har de bare testbruker i Equella.

NKI kommenterer at de har testa Joomla som CMS.

 

8. Reuse of learning objects

Fyr fra The learning edge som distribuerer Equella (CMS)

 

Viser ulike eksempler:

The Orange Grove Florida

Mye snakk om å lage gode hierarkier i databasen, søk, så det skal være enklere å finne igjen ressursene. Mannen er veldig stolt av MySearch - at jeg kan lagre mine vanlige søkeoppsett. Viser hvordan man kan fylle inn metadata og laste opp en fil eller annet som kan deles.

 

Viser Equlla Assembler - kan gjøre voice-over i dette verktøyet på læringsobjektene dine. Feks instruksjoner om hvordan de skal brukes. Assembler er et sted for å bygge sammen objekter til en læringspakke, og det går også an å eksportere hele pakka som IMS eller SCORM fra Assembler.

 

9. En liten smakebit av Google docs og Elluminate

 

Olav Skundberg, HiST, NVU

 

Studentene samarbeider med Google docs og bruker Skype samtidig til å snakke om det de gjør. Har mulighet i Google docs til å eksportere tekstdokumentet til ulike formater, word, rtf, html, pdf. Men å lage pdf er jo lisensbeskytta? Tydeligvis ikke. Man trenger visst ikke lisens for å lage pdf-dokumenter, hilsen halve salen.

 

Elluminate: interaktiv forelesning på nett (som WiZiQ). Kan også bruke det for gruppeveiledninger og øvinger over nett. Elluminate er gratis for inntil 3 brukere samtidig.

Mats Brenner, Höyskolan i Gävle - rapport om e-meetingsteder kommer i mai, testa 15 ulike steder.